«àmbar» beveger seg i og mellom musikalske skjæringspunkter, der kontraster og uventede toner møtes, noe som er bærebjelken i Runa Viggens komposisjoner. Nettopp dette med musikalske båser, ønsket om å kategorisere og sortere musikk for å skape forutsigbare mønstre, er noe Runa ivrer etter å kjempe i mot: "jeg nyter tilværelsen i skjæringspunktet mellom ulike sjangre og nå har jeg blitt helt demonstrativ på det".